Vi vet fra før av at regelmessig fysisk aktivitet kan ha god forebyggende effekt på kreft. Nå viser stadig flere studier at trening også gir god effekt i rehabilitering etter kreftbehandling.  Trening bygger opp kroppen etter behandling. Mange kreftpasienter mister matlysten under behandling, blir slappe og beveger seg lite. Dette fører til at mange mister muskelmasse og dermed sliter med å gjøre enkle ting som å gå i trapper og komme seg ut av huset.

Tap av muskelmasse kan føre til funksjonsnedsettelse og dermed dårligere livskvalitet. Kreft pasienter er som andre – noen er vant til å trene, mens andre trenger mer hjelp til å komme i gang og spesielt etter en lang sykdomsperiode. Mange sliter også med utmattelse/fatigue som er en av de vanligste bivirkninger etter behandling. Forskning viser at trening kan bidra til å redusere bivirkninger som skyldes lang og tøff kreftbehandling. Tilpasset trening vil også hjelpe med å opprettholde og bedre fysisk form, gi økt energi og overskudd.

Riktig forhold mellom aktivitet og hvile er midlertidig svært viktig både under og etter kreftbehandling. Trening er positivt på alle måter. Hvor mye en bør trene er avhengig av hva en klarer, men det er viktig å trene regelmessig.

Hjerte- karsykdommer og diabetes er senskader en del kreftpasienter står i fare for å utvikle, fysisk aktivitet/ trening kan forebygge dette og påvirke livskvaliteten i positiv retning.

Fysisk aktivitet under og etter kreft behandling kan bidra til å:

·         Gi økt energi, overskudd og styrke selvbildet

·         Begrense tap av muskelstyrke og gi bedre kondisjon

·         Redusere angst og depresjon

·         Dempe symptomer på stress

·         Gi bedre søvn

·         Holde en stabil kroppsvekt

·         Bedre immunforsvaret og redusere risikoen for infeksjoner etter ferdig behandling

·         Redusere risikoen for å utvikle hjerte – og karsykdommer og diabetes type 2

·         Minske risikoen for benskjørhet

Søk hjelp
For å komme i gang etter at du er ferdig behandlet kan dert være nyttig å få veiledning av fagfolk for å finne ut hvordan du best kan legge opp treningen. Du bør spørre legen om det er noe du bør ta hensyn til før treningen. Deretter finnes det «Aktiv Instruktører» som har utdannelse innen dette feltet som kan hjelpe deg i gang. En «aktiv instruktør» vil ved første møte innhente informasjon om diagnose, hva slags behandling du har vært igjennom, hvilke bivirkninger du sliter med, og kartlegge aktivitetsnivå og fysisk form før og etter. Sammen med deg vil instruktøren sette opp realistiske, spesifikke og målbare mål for at treninga skal gi god utbytte for deg. I begynnelsen vil det trolig være mest gunstig med én til én oppfølgning, men det kan også foregå i små grupper. Aktiv Instruktørstudiet ble etablert i 2014 i samarbeid med Norges Idrettshøgskole, Oslo Universitetssykehus og Aktiv mot kreft- en stiftelse som ble etablert av Grete Waits og Helle Aanesen i 2007. Målet er å øke kunnskapen om trening for personer som har avsluttet en kreft behandling. For å ta Aktiv Instruktørstudiet må en enten være fysioterapeut, ha idrettsutdanning eller personlig trener med studiepoeng. Folk skal være trygge på at det er fagfolk de kommer til når de tar kontakt.

Under behandling får pasienter tilbud om tilrettelagt trening på sykehusene, men når behandlinga er over og pasientene reiser hjem er tilbudet dårlig. På pusterommene.no finnes navn på alle Aktiv Instruktørene og hvor de finnes. Det finnes foreløpig fire Aktiv Instruktører i Aust-Agder, og en av dem finner du hos oss på Froland IdrettsAnlegg. Hun heter Tina Gundersen, og vi er veldig fornøyd med å kunne tilby denne tjenesten til de som trenger det.

Tina Gundersen, vår «Aktiv Instruktør» på Froland IdrettsAnlegg 

Hjertelig velkommen til Froland IdrettsAnlegg!

Sportslig hilsen
Tina Gundersen og Nils Bjørn Olsbu