Kjøleskapsdørene står fulle av lapper. Klassen har juleavslutning. Og barnehagen. Og SFO. Og fotballen, dansen, turnen og korpset. Alt skal skje i desember. Kunne det ikke spredd seg litt utover? Vårhalvåret er jo ganske langt, kunne gjerne møttes litt oftere da, behøver ikke å kalle det avslutning.

Tempoet i desember er intenst for de fleste småbarnsforeldre og andre. Noe av det skyldes disse hyggelige juleavslutningene. Adventskalenderen har også litt skyld. Kjøpt eller hjemmelaget? Fornøyde eller misfornøyde barn?

Hva forventer de? Hva forventer vi av oss selv? Hva forventer vi av barna?

Jeg blir iblant litt trist når jeg snakker med folk i desember, for mange har det så hektisk at mye av julehyggen forsvinner i all travelheten. Ikke at det ikke er hyggelig å se på barna synge og fremføre noe av det de har lært, det er helt fantastisk hyggelig. Og det er både kjekt og riktig og viktig å snakke med de andre foreldrene i klassen på slike samlinger. Men desember mangler ettermiddagene uten masse planer, de som gir rom for kosen rundt bordet, trykke ut pepperkaker, gjerne av deigen som nå kjøpes for 2,90 for 950 g i butikken.

Det blir ikke trippelt moro for hverken barn eller foreldre med supermye å rekke over på kort tid, selv om det er kjempegøye samlinger med masse moro og mye kaker og brus og hyggelig prat. Det blir ofte motsatt, stresset melder seg, vi tenker på alt vi skulle gjort. Når sola skinner på vinduet tenker vi på at det skulle vært pusset, isteden for på det flotte været. Stress kan gi lavere toleranse, lavere terskel for krangling, mer alkohol hos noen, dårligere stemning i hjemmet, akkurat motsatt av hva vi alle ønsker.   

Jeg snakker mye med foreldre om forventninger. Høye forventninger gir stor fallhøyde, og jeg opplever at endel foreldre har (for?) høye forventninger til seg selv og også til hvordan de forventer det skal være å få et barn, å bli foreldre, å bli en familie.

Desember er også måneden hvor forventningene for mange kan bli urimelig og kanskje også usmakelig høye. Jeg oppfordrer til at du senker krava til deg selv og hva du tenker du bør rekke over. Ikke få dårlig samvittighet over å skulke et arrangement, om dere heller vil bruke den tiden til å trille marsipan, store og små sammen, kjenne på verdiene og tradisjonene.

Så er dette en litt rampete oppfordring til skulk av forpliktende avslutninger og annet? Hmmm. I hvert fall helt klart en oppfordring til å prioritere, kanskje for noen senke forventningene, kjenn på hva du synes er viktig i julen, for deg og for de som er viktige for deg. Praktisk kan dette forutsette at den myndige forelder holder øye med ranslene i desember og fisker ut noen av lappene før de havner på kjøleskapsdøren.

Men husk at søpla under kjøkkenbenken ikke er trygg. Lappene må i søppelkassen ute.

GOD JUL!

Mvh
Helsesøster
Karina Flem Barexstein